Norway

Denne forfatteren vet hvordan han skal få leseren på kroken helt fra første side


BOK: Langsom og spennende krim for alle som er interessert i folk, relasjoner og historie

Johan Theorin er ute med sin femte bok fra Öland, til stor glede for lesere og kritikere.
Publisert: Publisert:

Grade: 5 out of 6
Er du interessert i folk, relasjoner og historie, er denne boka en liten skattkiste, mener Aftenbladets anmelder.

Johan Theorin: Beinrester. Krim. 413 s. Oversatt av Kari Bolstad. Gyldendal.

Det begynner i 1929 da ei ung kvinne blir funnet druknet i en innsjø. Samtidig introduseres den onde bondesønnen som går som en nemesis gjennom hele boka. Grusomme ting skjer også i 1949 og 1968 og når hovedhandlingen begynner, er vi kommet til 2001.

På Ölands røffe vestkyst raser ei steinborg ut, og under den finner politiet en død mann, som muligens er drept. Like i nærheten finner de ei bunke kjærlighetsbrev, en krans av røde roser og et gammelt, nedgravd lik av en mann.

Politibetjent Tilda Davidsson etterforsker saken innimellom diverse trivielle småforbrytelser. Derfor trenger hun sin grandonkel Gerlof Davidsson som samtalepartner og medhjelper. Gerlof er 86 år og bor på et eldrehjem. Kroppen begynner å bli skrøpelig, men hodet er klart og ingen vet like mye om øyas historie som han. Gerlof er en problemløser av det sokratiske slaget, og selv om Tilda er den formelle etterforskeren, er det mye takket være Gerlofs iherdige innsats at denne fryktelige og langvarige historien møysommelig rulles opp.

Johan Theorin er en dreven forfatter som vet hvordan kan skal få leseren på kroken helt fra første side. Han debuterte i 2007 med «Skumringstimen», som var første bok fra Öland, og for andre boka i serien fikk han den nordiske krimprisen «Glassnøkkelen» i 2008. Da Ölandskvartetten ble avsluttet i 2014 var Aftenbladets anmelder begeistret, og erklærte at «Theorin avslutter på topp».

Men nå er altså Ölandskvartetten blitt til en kvintett, til stor glede for både kritikere og lesere.

Gerlof Davidsson er en gjennomgangsfigur i serien, og han er en herlig type som binder handlingen sammen og åpner dører til historien og hvordan livet ble levd tidligere. Sånn sett er dette like mye en bygdefortelling som en kriminalroman, og forfatteren tar seg tid til både den ene og andre omveien. Vår gamle salmeskatt, for eksempel, tenk hva den betydde for folk før, og hva vi har mistet når nye generasjoner ikke har noe forhold til dette. Eller kjærlighetsbrevene som folk skrev før. Boka inneholder noen nydelige, poetiske kjærlighetsbrev fra 1929 som gjør dypt inntrykk på etterforskerne.

Det at handlingen forgår over lang tid, får oss til å reflektere over de gjennomgripende endringene som skjer og har skjedd i samfunnet. Selv om dette er langsom krim, er det spennende fra begynnelse til slutt, og er du interessert i folk, relasjoner og historie, er det en liten skattkiste.

Publisert:



Source link