Norway

Debatt: – Når folkeretten forvitrer


Norge må kreve at politiske fanger i Marokko løslates.

19 saharawier er fengslet i Marokko på snart det tolvte året, skriver innsenderne. Her er en protest mot fengslingen i Madrid i 2017.
  • Mads Andenæs

    Jusprofessor og advokat for 18 saharawiske politiske fanger (Gdeim Izik-gruppen)

  • Tone Sørfonn Moe

    Norsk advokat og tidligere representant for saharawiske politiske fanger foran FNs arbeidsgruppe for vilkårlig fengsling

Publisert Publisert

iconDebatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I marokkanske fengsler sitter i dag 19 politiske fanger fengslet på snart det tolvte året. De er saharawier og krever selvbestemmelse og uavhengighet for Vest-Sahara. De ble arrestert i forbindelse med en protest ved starten av Den arabiske våren, kjent som Gdeim Izik-leiren.

Som president av FNs arbeidsgruppe for vilkårlig fengsling besøkte Mads Andenæs gruppen i 2013. Med øyne blandet av besluttsomhet og frykt for hva som kunne skje når møtet var over, fortalte fangene om soningsforholdene og om hvordan de hadde blitt torturert av marokkanske politimenn.

Mads Andenæs og Tone Sørfonn Moe er blant advokatene som har klaget inn Marokko til FN på vegne av Gdeim Izik-fangene.

Noen var blitt voldtatt med kjepper og glass, mens andre hadde fått dratt ut sine fingernegler og fått hender knekt. En av dem kunne ikke gå da han hadde fått sin fengsling beordret, mens andre febrilsk hadde prøvd å forklare til dommeren at det dokumentet han nå brukte for å fengsle dem var ren og skjær oppspinn – signert under tortur.

I 2017 observerte vi begge rettssaken til gruppen. Teateret av en rettssak som utspilte seg i den marokkanske hovedstaden, var intet annet enn en trist affære, med en sluttakt som førte til lange fengselsstraffer for aktivistene.

Med støtte fra Human Rights Watch, Amnesty International og FNs spesialrapportører fordømte vi bruddene på retten til en rettferdig rettergang og fangenes vedvarende fengsling som straff for deres menneskerettighetsaktivisme. De internasjonale fordømmelsene har så langt vært til ingen nytte.

I 2022 valgte Mads å påta seg saken til gruppen, som én av to advokater. Med hjelp fra lokale menneskerettighetsaktivister og familiene selv, leverte Mads inn en gruppeklage til FNs arbeidsgruppe for vilkårlig fengsling med påstand om vilkårlig frihetsberøvelse.

Tidligere i vår reiste vi også ned for å møte familiene til fangene sammen med Raftostiftelsen. Tone Sørfonn Moe ble imidlertid nektet adgang til riket, på grunnlag av å ha «problemer» med Marokko.

Etter tre tiår ble våpenhvilen mellom Vest-Sahara og Marokko brutt i november 2020.

Med fare for å forskuttere – bruddene i saken er mildt sagt så grove at det er stor sannsynlighet for positivt utfall for gruppen. Bare de siste fire årene er Marokko blitt dømt i hele ni saker av FN-arbeidsgruppen: med flere av sakene ført av oss to kronikkforfattere.

Til tross for FN-fordømmelsen sitter imidlertid fangene fortsatt fengslet, og Marokko nekter å implementere avgjørelsene, og det til pinlig stillhet fra stater som Norge.

Vi forventer at Norge nå vil komme på banen for å sikre løslatelsen av saharawiske aktivister. Noen vil hevde at det til og med er på overtid. Marokko forblir et prakteksempel på land som ignorerer sine internasjonale forpliktelser.

Denne nedadgående spiralen og forvitringen av FN-organene kan rett og slett ikke få lov til å fortsette dersom menneskerettighetsinstrumentene våre skal være verdt mer enn papiret det er skrevet på.

Publisert



Source link

Back to top button